Da blar vi om. Et nytt kapittel med varm vårfølelse brer seg over dagene. Jeg har kommet meg igjennom starten av året som ikke ble som det skulle bli, men som egentlig ble akkurat som det burde bli likevel – når alt kommer til alt..

Jeg har det bra nå!

Vel hjemme fra en ubeskrivelig morsom og trivelig hyttetur med Mr.Right-Now og en håndfull av hans venner.

Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg hadde det så gøy og det har slått meg mer enn en gang i løpet av denne helgen. Latteren har rett og slett stått i taket non-stop i 4 dager, inkludert den lange bilturen til og fra hytta. For en hærlig gjeng mennesker! Dette trengte jeg virkelig! Det er noe med det, når livet i alt for lang tid har hatt et alvorsgrep rundt deg og en plutselig kjenner gleden og latteren slå i bølge igjennom kroppen.. Jeg føler meg rett og slett som et nytt menneske!

Dette er en helg jeg lever lenge på, uten tvil!

Denne dagen forventet jeg ingenting av i år, men så fikk jeg jammen en hyggelig oppmerksomhet likevel!

Det er rart når man får ting litt på avstand etter et brudd, hvordan en kan oppleve å plutselig våkne opp fra en lang dvale.. Det går mer og mer opp for meg hvem denne personen jeg har gitt så mye av min tid til egentlig er, og hvor mye mer jeg fortjener. Faktisk kan jeg ikke lengre forstå at jeg i det hele tatt kunne falle for en som han, en mann med så frynsete verdier og holdninger når det kommer til enkelte ting at man kan bli flau av mindre..

Men så var det dette med at kjærlighet gjør blind da.. Han klarte den gangen å blende meg, og sannheten er jo at jeg ikke fallt for han for den han faktisk var – men for den han ga uttrykk for å være.. Deretter gravde jeg meg vel fast i håpet og fornektelsen. Heldigvis kom jeg til fornuft, omsider.. Litt mer skadeskutt enn før og med en tillitt til andre menn som ikke er helt som den var dessverre. Det er mye som må lappes på etter dette bruddet, men forhåpentligvis vil alt bli som før igjen. Etterhvert. Så lenge jeg ikke snubler over flere menn som missbruker min tillitt på det groveste.. Forhåpentligvis har jeg lært. Neste gang jeg tenker at noe er for godt til å være sant,- Så er det sansynligvis det også.

Omsider kan jeg kjenne på den etterlengtede følelsen som bare mer og mer brer seg inni meg. Følelsen av å kunne være meg selv igjen. Det kommer til å ta tid før jeg er helt der, for han har tappet meg tom med sine krav og forventninger og det er en sliten jente som står igjen. – Men jeg kommer dit. Det viktigste akkurat nå er er å innse sannheten om han. Bak alle illusjonene skjuler det seg så mye annet som jeg ikke fikk tak på før det var gått akkurat så lang tid som det gikk.. Det forgiftet vårt forhold og det gjorde noe med meg, gradvis. Helt til jeg ikke lengre var den glade og sprudlende jenta lengre. Han tok det gradvis ifra meg med måten han var på, til jeg forsto at det ikke kunne eksistere sammen med han. Noen sinne.

Han brøt ikke bare ned min tillitt, men også den tillitten som min sønn hadde til han.. og ingenting kunne tydeligvis brydd han mindre skal man tolke den fullstendige tausheten etter bruddet. Min sønn har undret seg i ettertid; “Mente han ingenting med de løftene han ga meg, mamma?” Som mor blir jeg sint inni meg, for en hensynsfull mann ville ikke snudd ryggen til et barn med et skuldertrekk slik han gjorde. En hensynsfull mann ville ikke kuttet en relasjon til et barn på en så kald måte at han etter 1.5 år forsvinner ut av hans liv uten en gang å si skikkelig hade til han. Voksne mennesker som selv har barn burde vite bedre enn å sette sitt eget ego først uansett hvor såret og sint man er. Det er bekymringsverdig at en som selv er far ikke evner dette.

Sannheten er at han aldri har gjort seg fortjent til å få innpass i vårt liv, men jeg valgte å stole på han likevel fordi løftene om endringer hørtes troverdig ut.. My mistake. “Fool me once, shame on you.. fool me twice, shame on me..”

Han har vist sin såkalte kjærlighet til meg ved å såre meg på både tenkelige og utenkelige måter. Jeg klandrer meg selv for at jeg ikke gikk for godt den første gangen jeg var i sterk tvil.. Jeg skulle ikke hørt på alle de fine ordene – alle løgnene. Jeg skulle hørt på den lille stemmen som hvisket meg i øret at “noe ikke var som det skulle være”.. Bak alle fine handlinger, gaver og kjærlighetserklæringer som ble meg vist skjulte det seg sider av en personlighet som til tider har vært skremmende og til tider svært sårende.

Jeg har sett begge sidene – sjarmøren og egoisten. Jeg vet hvem jeg fallt for, men den urolige følelsen av “noe mer” som tidlig dukket opp og etterhvert ble bekreftet, var det som holdt meg tilbake fra å ta videre steg i forholdet. Bare en svært naiv jente ville tatt din oppfordring om å flytte sammen før hun virkelig var blitt kjent med deg. Om jeg har vært en smule godtroende var jeg heldigvis ikke så naiv. Det finnes nok av naive jenter der ute som villig flytter sammen med en mann de bare har kjent noen måneder. Det vil ikke forundre meg om du finner en slik jente, men det er heldigvis ikke mitt problem å forholde seg til. Jeg for min del akter å finne en mann som fortjener meg, – som elsker meg på riktig måte – med ærlighet og respekt, og som behandler min sønn slik barn skal behandles. For en slik mann skal jeg gi av meg selv og være åpen for ytterligere forpliktelser. Kun for en slik mann.

Et vindpust fra fortiden blåste nylig inn i mitt liv og inviterte meg ut på middag. Det ble en kjempe hyggelig kveld med mye latter og skravling og det slår meg hvor godt jeg har av å date litt igjen. Denne karens tilstedeværelse og engasjement i livet er et friskt innslag, hvor han med spenstige interesser og en deilig optimisme er akkurat hva jeg trenger nå. Ikke minst er han ærlig og rett frem og legger ikke skjul på tidligere feiltrinn i livet eller unnviker å snakke om fortiden..

Etter å blitt behandlet som en dronning hele kvelden, ledd så jeg har fått vondt i magen og snakket om meningsfulle og spennende ting frem til restauranten stengte, så slår det meg krystallklart hvilke ting jeg har savnet.

Alle par har sine utfordringer og jeg er slettes ikke tilhenger av å kaste inn håndklet uten å forsøke å løse de, men det forutsetter at forholdet er tuftet på et sunt grunnlag. Et sunt forhold skal ikke utvikle seg basert på løgner og svik som krever tilgivelse og gjenoppbygging av tillitt for at det skal kunne overleve. Jeg har smertelig erfart hvilken vanskelig oppgave det er å gjenopprette tillitt til noen som har løyet til deg fra første stund. Forsøkene gjorde jeg, men noe i meg døde lenge før jeg egentlig var klar over i hvilken grad. Når man setter ærlighet så høyt som jeg gjør, er det i ettertid ikke rart når jeg tenker tilbake på det. Bak hvert smil, bak hver positiv hendelse har det hele tiden ligget en tvil som har luret, om hvem denne mannen jeg hadde ved min side egentlig var.. Hva var ekte? Hva var løgn? Hvilke nye skuffelser ville han komme til å utsette meg for? Å starte et forhold med løgn og følge opp med skuffelser og løftebrudd vil aldri kunne føre til noe godt.. og det gjorde det heller ikke. At jeg tidlig mistet mer og mer av den lette humoristiske delen av meg selv er ikke det minste rart til..

Denne kvelden har vært en vitaminsprøyte for sjelen skal sies, og det spiller ingen rolle om det blir noe mer ut av det. Jeg fant mitt gamle jeg igjen i kveld, og jeg akter ikke å miste henne igjen. Ingen mann i verden er verdt det.

Dreaming, hoping, for another try
I’ve been looking, searching, deeper down inside
And if I loose my way, I’ll find another road
‘Cause I can make a change on my own

I’m moving on and I’m gonna get stronger now
And nothing will break me down
I will not give in to doubt
Those days are gone, I can be who I wanna be
Start living my life for me
I believe that finally I’m moving on

Something, somewhere, that I long to find
I am learning, slowly, one day at a time
That if I loose and fail, I’ll be fine

I’m moving on and I’m gonna get stronger now
And nothing will break me down
I will not give in to doubt
Those days are gone, I can be who I wanna be
Start living my life for me
I believe that finally I’m moving on

(I can move it) To a brighter dawn
(I can move it) Gotta take the fight
(I can move it) I can make it right
I can make it right

I’m moving on..
Nothing will break me down
I will not give in to doubt
Those days are gone, I can be who I wanna be
Start living my life for me
I believe that finally I’m moving on

Pizza ute i hyggelig selskap. Orket ikke den store byturen i dag, men var svært fornøyd med å avslutte kvelden under sofapleddet egentlig. Kjenner en større ro i meg enn jeg har gjort på lenge.. Jeg lever for øyeblikket i nuet og tenker det er det beste jeg kan gjøre akkurat nå. Så får vi se..

Så står jeg her igjen, med blanke ark og fargestifter, – inn i det nye året. Bak meg har jeg lukket døren til et turbulent forhold, brått veldig klar over hva det har gjort med meg. Jeg jobber meg igjennom følelsene bit for bit og håper å finne igjen meg selv. Den jenta jeg var når jeg traff deg, – før gnisten i meg slukket og latteren i meg stilnet..

Jeg vet du aldri vil forstå. Det er det vonde oppi alt.. Jeg har gitt av meg selv, mer enn overfor noen – i en livsfase som har vært svært utfordrende. Jeg har prøvd, jeg har villet, jeg har ønsket og drømt.. Stadig i håp om at mitt barn skulle få en positiv opplevelse av mitt valg, når jeg omsider lot en mann få innpass i ikke bare mitt liv, – men også hans liv. Samtidig har jeg prøvd å holde fast på meg selv og de viktige tingene i mitt liv. Jeg har kjempet og sloss for å komme dit jeg er i dag, og på veien traff jeg deg.. Jeg var så sikker på at det var det rette, og av den grunn laget jeg rom og inviterte deg inn – med ønske om en fremtid sammen. Men rommet ble aldri stort nok for deg. Utålmodigheten din ble til både høylytte og senere litt mer dempede krav. Selvstendigheten min ble en trussel for deg, for i den fant du bare din egen usikkerhet og frykt for at jeg aldri elsket deg høyt nok..

Jeg elsket deg virkelig av hele mitt hjerte, men stadig oftere presset du meg med utålmodigheten din og skøv meg da også fra deg. Det er en merkelig ting med kjærlighet.. Desto hardere du klemmer rundt den, desto mer klemmer du ut kraften av den.

Nå sitter jeg igjen fattet, men trist fordi din kjærlighet aldri var ekte nok til at den kom med et rent hjerte, – som omfavnet meg for den jeg er og med sann forståelse oppmuntret meg og ga meg rom for å utvikle meg, slik jeg også ønsket for deg. Trist fordi det kjæreste jeg har, min sønn aldri så ut til å bety nok for deg til å fortjene din varme og ekte hengivenhet. Trist fordi jeg godtok det så alt for lenge i evig håp om at ting ville endre seg.. Til det bare ikke gikk lengre.

Jeg vet du vil se ting slik du ønsker å se, ikke slik det nødvendigvis er. Jeg vet at du vil slikke dine sår etter bruddet og føle deg bitter og forlatt, som om det er alt det handler om. Utifra hvordan jeg har lært deg å kjenne igjennom vår tid sammen, så vet jeg også at du med stor sannsynlighet for lengst har kastet ditt blikk på andre for å vurdere hvem du nå kan finne lykken hos. Men denne gangen blir jeg ikke overrasket, for klok av tidligere erfaring med deg forventer jeg nå ingenting annet. – For mer enn du elsker deg selv eller noen gang har elsket meg, så vet jeg at du har dette desperate behovet for bekreftelser. Du har din frihet til å gjøre hva du vil, men jeg håper for din egen skyld at du en gang vil forstå betydningen av å ta seg tid til å reflektere, sortere, bearbeide og erkjenne din egen rolle i det som skjer, før du kaster deg i armene på den som måtte ønske å ta deg imot. Om ikke annet enn av respekt for deg selv..! For først når du respekterer og elsker deg selv, og livet i sin helhet, – først da vil du kunne elske et annet menneske på den rette måten, slik virkelig kjærlighet handler om..

For øyeblikket kjenner jeg tomhet og skuffelse, men jeg vet det blir bedre. Jeg vet du ikke vil bry deg om meg og mitt, eller hva som skjer i min sønns liv. Jeg vet det ikke betyr noe mer for deg nå enn det gjorde for litt siden.. Men det er greit. Det finnes ingen plass for deg i vårt liv heller.

Jeg tente et lys for din datter på nyttårsaften, med ønske om alt godt i det nye året. Hun vil alltid ha en plass i mitt hjerte, selv om du sannsynligvis ikke vil la henne få vite det.. Mitt eget barn sover i sengen sin nå. Jeg strøk han over håret etter at han hadde sovnet og hvisket stille: Tilgi meg lille venn. Vel vitende om at jeg omsider har tatt et riktig valg som hjertet mitt kan leve med.

Jeg vil ikke bære nag til deg, men jeg tror aldri du vil forstå hvor mye vondt du har gjort oss.. Akkurat det er en erkjennelse som er vanskelig å tilgi.

Måtte det nye året lege alle sår!